Enig og tro til Dovre faller

Dette er Norges uoffisielle nasjonalmotto og Eidsvoll-eden fra 20. mai 1814. Valget av ordspråket ble valgt som et bilde på noe fast, sterkt og evigvarende som ikke lar seg rokke.

Selvsagt måtte vi innom nasjonalparken som kan skaper assosiasjoner mot det norskeste norske, Dovre nasjonalpark.

Vi kjørte opp og parkerte vis a vis Fokstugu fjellstue , en populær vandreheim for de som trasker langs pilgrimsleden. Da det var såpass sent overnattet vi i bilen. Neste dag dro vi oppover i ett lettgått terreng. Planen var å slå leir inne ved en bekk, for så å fortsette til nasjonalparkens høyeste punkt Storhøe på 1716 moh. På vei oppover trødde nesten Solveig på en kjempestor hoggorm som lå og koste seg i solgløtten høyt til fjells. Slangen ble nok mest skremt, for den forsvant kjapt ned i et hull mellom lyng og tuer.

Når vi kom oppå og inn i selve nasjonalparken innså vi fort at de fleste bekker som var merket på kartet var tørket inn. Det spøkte plutselig for Solveigs plan som var å ta seg en skikkelig toppturrunde. Vi hadde begrenset med vann med oss. Heldigvis fant vi en bekk med såpass mye vann at det lot seg gjøre å gjennomføre som planlagt.

Det ble en fin tur til topps. Kjempefin utsikt mot blant annet Snøhetta i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Rondeslottet og de andre 2000 meters toppene i Rondane nasjonalpark. Disse ligger øst og vest for Dovre nasjonalpark og er nok mye mer besøkt siden de kan skilte med flere 2000 meters topper og DNT stier. Så tilbake til teltet for middag og overnatting. Været var bra så lenge vi var på marsj. Det ble både vind, haggel, regn og kulde den perioden vi lå i telt.Toppene vi hadde vært på dagen før hadde fått ett dryss av melis på seg og lå med nesa i sky. Det letnet da vi begynte å gå , og turen nedover igjen gikk i flott sensommervær. I det hele tatt en flott tur i lettgått terreng med upåklagelig utsikt over Norges tak. Masse sau å se i tillegg til ryper, snøspurv, heilo, og en enslig rein. Vi så noen folk i det fjerne som gikk DNT stien mot Grimsdalshytta, ellers hadde vi fjellet for oss selv.

For gps spor fra turen se peakbook rapporten Dovre nasjonalpark inkludert Storhøe