Øyhopping på helgelandskysten
I et forsøk på å få besteget Trænstaven hadde Solveig fått med seg flere andre kommunetoppsamlere på peakbook, da denne toppen krevde klatring og dermed guide. Rana spesialsport arrangerer turer med guide til Trænstaven, men må ha minst 10 deltakere for at prisen skulle bli spiselig. Heldigvis var det flere andre kommunetoppsamlere som var interessert i å være med og dato ble satt. Da var det bare å krysse fingrene for at været ville holde.
Sommeren i Nord Norge har ikke vært noe i nærheten av det den har vært de siste to tre årene. Med andre ord så har regnet pisset ned omtrent sammenhengende hele sommeren. I lokalavisa i Rana var det en som stilte spørsmål om hva i all verden man skulle med hagemøbler….videre mente han at det bare var søringer som målte temperaturen i skyggen!
Uansett så det ut til å bli et lite værvindu som sammenfalt med planlagt tur. Med oss på turen ble Solveigs søster med mann og barn. Bilene ble parkert på fergeleie i Stokkvågen. Derfra tok vi hurtigbåt til Lovund. Solveig ville opp på Lovund fjellet som er 623 moh. Det lå en tåkehette rundt fjellet som ikke virket innbydende. Hun tok seg da en tur opp på Nøva som er vesentlig lavere men lå tåkefri, noe som ga gode utsiktsmuligheter. Her var det merket sti til topps. Vi slo opp telt ved fotballbanen etter å ha brukt litt tid på å fjerne gåsedritt som det var massevis av. Det krydde av gjess på øya. Lovund er en relativt liten øy og det tar ca 20 minutter å gå fra ferga til fotballbanen, alt etter tempo og pakning. Der var det tilrettelagt med do og dusj mot en liten avgift.
Ved fotballbanen traff vi også på en annen turentusiast. Det var forfatteren av bloggen Helgetur.net. Trond Eirik Ludvigsen. Han har en turblogg med gode beskrivelser av turmulighetene i Helgeland.
Det ble også tid til en tur langs Peter Dass stien med infotavler og utdrag av diktningen til Peter Dass. Stien gikk innom huler og hellere brukt i steinalderen og opp i Lundeura der lundefuglene svermet i lufta med tyvjoen i hælene. Deretter gikk turen til hurtigbåtkaia for å møte Solveigs søster med mann og barn som skulle være med på resten av turen. Det ble pølsefest ved fotballbanen før vi tok kvelden.
Dagen etterpå viste været seg fra sin beste side. Det ble tur opp til toppen av Lovundfjellet i omtrent perfekt sommervær med skyfri himmel. Det var rødmerket sti til topps og lagt ut kjetting i de bratteste partiene. Når vi nærmet oss toppen så vi seks havørn som kretset over oss. Alle gjorde da sitt beste for å virke spreke og raske for å unngå å bli sett på som et potensielt bytte. Turen opp og ned tok ca 5 timer.
På kvelden fortsatte turen mot øya Sanna der Trænstaven ligger, med hurtigbåtskifte på Husøy. Det ble en ca10 minutter lang spasertur gjennom «sentrum» til andre enden av bebyggelsen. Det var vanlig å sette opp telt nedenfor kirkegården ved foten av Trænstaven. Her møtte vi også flere av de andre av turdeltakerne som også skulle overnatte i telt.
Svogeren til Solveig og meg hadde ingen interesse av å tasse opp på Trænstaven. Vi fikk jobben med å passe på teltene. Av frykt for regn på ettermiddagen ble det bestemt å starte tidlig. Guidene kom med første båt om morgenen. Det var såpass tidlig at kun den yngste av Solveigs nieser orket være med. Storesøstra på 15, ville heller sove. Hun mente det umulig kunne være så spennende klatring når så mange gamle folk skulle være med.
Værgudene var på vår side, og det var perfekt vær for topptur. Vi møtte guidene fra Rana Spesialsport ved kirkegården, og begynte med å gå på sti langs foten av fjellet for å komme til innsteget. Rana spesialsport hadde nettopp hatt en guidet tur opp til Trænstaven dagen før, og tauene og sikringene var allerede på plass. Det var en spent gjeng som startet klatringen oppover, men alle kom seg velberget til topps selv om de fleste hadde liten eller ingen klatreerfaring. Det var heller ikke helt enkel klatring, spesielt når det ble litt gjørme under sko og på fjell så kunne det være vanskelig å finne godt feste til beina. De siste 100 høydemetrene kunne vi gå usikret i gresset til toppen. Utrolig flott utsikt over Helgelandskysten med blant annet Lovundfjellet, de syv søstre, Dønnamannen, svartisen og Lofotveggen kunne også skimtes i det fjerne. Guidene var imponert over tempoet til gruppa på 13, vi hadde brukt en time mindre til toppen enn det de hadde brukt dagen før med bare to deltakere.
Vi som ble igjen i basecamp dro på Kaf’è. Her lærte vi om øyas historie. Det var blant annet funnet to massegraver rett nedenfor det gamle skolehuset som nå var øyas Kafe. De stammet etter alle solemerker fra Svartedauen. Man mente det hadde bodd folk på øya helt siden steinalderen. Øya er full av huler og mange andre spennende ting for de som ønsker å gjøre noe annet enn å klyve på topper. Kafeen ble etterhvert overfylt av turister både fra inn og utland.
Så ble det retur til fastlandet med hurtigbåt og ferge.
About The Author
