Stormnatt i telt

Skrevet av Bjørn

Jeg hadde tenkt å ta en liten overnattingstur slik jeg ofte pleide når jeg hadde mulighet til det. For å begrense lengden på dørstokkmila hadde jeg i mange år alltid en ferdigpakket sekk stående i boden. Den inneholdt alt for en enkel overnatting ute i det fri. Der var alt fra mat og lesestoff til tørre klær og sjokolade. Det eneste som ikke var i sekken var varmt vann. I praksis trengte jeg bare å varme vann til en termos før jeg var «good to go». Sessongen på året avgjorde hvilke sovepose jeg hadde i liggende i sekken. Teltet var det samme. Et Marmot Limelight to manns telt. Det ble flittig brukt sommer som vinter.

Værmeldinga denne dagen så mildest talt mørkt ut. Det var høst og passe grått i utgangspunktet. Imidlertid skulle det bli skikkelig uvær om natten. Storm. Jeg tenkte at det måtte være en fin mulighet til virkelig å teste teltet. Som sagt så gjort. Ti minutter etter at jeg hadde bestemt meg for å dra, satt jeg ferdigpakket i bilen. Det eneste jeg hadde med i tillegg til det vanlige var en foret fjellduk. Tanken var den at hvis teltet nå skulle ryke, så ville jeg bare krype ned i fjellduken og vente til det roet seg.

Det tok ikke langt tid før jeg var fremme på teltplassen min som ligger en liten times hurtig marsj fra bilen. Det var overraskende vindstille da jeg kom frem. Jeg er ikke akkurat noen sjøulk. Men jeg har erfart såpass at jeg visste at en slik stille ofte var denne berømmelige stilla før stormen. Jeg fikk derfor opp teltet raskt og effektivt.

Teltplassen lå slik til at det var liten fare for at fallende trær ville kunne treffe teltet. Beklageligvis har flere mennesker blitt drept av fallende trær under uvær. Derfor er jeg veldig påpasselig med å holde meg unna, spesielt disse gamle granfeltene som ble plantet for lenge siden, på steder det nå ikke er drivbart å hente ut tømmer fra. Stormer er effektive til å legge ned slik skog og gjøre det ufremkommelig.

Uansett, ikke før var jeg kommet inn i teltet, så braket det løs. Vinden tok seg raskt opp, og himmelen åpnet slusene, slagregn! Det støyer ganske mye inn i et telt når det blåser og regner kraftig. Etter å ha fortært middagen, en pose real turmat varmet opp med termosvann, krøp jeg ned i soveposen sammen med en bok. Været tiltok. På det værste var det faktisk slik at teltet ble presset helt ned slik at jeg lå med teltet over meg. Jeg var forberedt på at teltet ville kunne ryke. Det skjedde ikke. Straks vinden avtok litt så spratt teltet opp i kjent positur. Men det bråkte slik at jeg måtte stappe ørepropper i ørene for å få sove.

Dagen etter hadde været roet seg betraktelig. Jeg var spent da jeg krøp ut. Teltet fremsto helt uskadet. Alle bardunene satt like stramt å fint som da jeg satte det opp. Ikke hadde det vært noen lekkasjer heller. Jeg var rett og slett litt imponert over utstyret.

På veien ned mot bilen så jeg resultatet av stormen. Flere trær var slått i bakken. Noen av dem lå over stien og ned mot veien. Heldigvis hadde heller ikke bilen tatt skade av å stå ute i stormen. Glad og fornøyd kjørte jeg hjem.