Kveldstur til Bekhilderen ved Telavåg

Etter en dag med pakking og sjekking av utstyr som ble klargjort for Norgesturen samt oppholdet i Ishavet følte vi behov for å komme oss ut. Vi befant oss allerede på Sotra utenfor Bergen. Da vi var lite lystne på en alt for lang transportetappe fant vi Bekhilderen raskt etter et google søk. Det skulle være en stor grotte nede ved vannkanten ikke mange kilometer fra Telavåg.

Turen var ca 7,5 km tur retur. Litt viktig var det å vite hvordan tidevannet var, da grotten kun var tilgjengelig ved fjære sjø og relativt rolig hav.

På nettet så vi at det ble flittig diskutert hvorvidt grotten lå i Telavåg eller i Glesvær. Lokalpatriotisme er noe artige greier for oss som ser litt større på ting. Uansett så startet alle rutebeskrivelsene med utgangspunkt i Telavåg.

Telavåg er jo et turmål i seg selv, i alle fall for de med interesse for krigshistorie. Så tidlig som i 1942 brente tyskerne ned hele bygden og sendte 60 gutter og menn i konsentrasjonsleir som hevn, etter at ett par Linge karer hadde drept to gestapister i et forsøk på å flykte. Halvparten av disse overlevde ikke krigen.      

Vi fulgte anbefalingene på nettet og parkerte ved idrettsplassen ved Telavåg. Vi gikk så innover veien som er en del av Nordsjøløypa. Det var godt skiltet og tydelig sti. Det var tørt og fint. Turen kan fort bli periodevis gjørmete og glatt når nedbørsmengden er større. Heldigvis regner det betydelig mindre ute på Sotra i forhold til inne i selve Bergen. Rett ved der veien gikk over i sti lå Selstøkverna. Dette var en restaurert kvern som hadde overlevd Tyskernes herjinger under krigen. Allerede i 1875 er det beskrevet at det lå tre kverner i Kvernadalen som området het. Så folk har åpenbart bodd lenge i området.

Uansett stien gikk gjennom typisk vestnorsk kystlandskap. Terrenger preges av langsgående rygger som må passeres på tvers. En av disse var så høy at det var laget gode trapper på den ene siden. Her møtte vi omtrent alle menneskene vi så på turen. De var i alle aldre og fassonger, og heldigvis på vei tilbake mot sivilisasjonens bekvemmeligheter. Selv om det er en enkel familietur, kan den være litt utfordrende for mennesker helt uten riktige fysiske forutsetninger.   

Da vi kom frem, var vi alene på stedet. Vi var heldige og traff godt i forhold til tidevannet. Vi kom oss inn i grotten og fikk med oss solnedgangen derfra. Slik sett kan det lønne seg å starte litt sent. Alle barnefamiliene er da returnert. Landskapet appellerer til ro og fred. Å sitte å se utover havet med dalende sol er bare helt slik det skal være. Tilslutt kjente vi på sulten etter mat, så da gikk vi samme veien tilbake.

Ønsker du å gå turen så finner du kart og beskrivelse på Ut.no Bekhilderen