Packraft ned Ljøra i Trysil

Da vi skulle en tur til Nordland var det naturlig å kjøre innom Trysil for å besøke Fulufjell nasjonalpark. Dato var i begynnelsen av mai, og vi hadde vært i kontakt med Fulufjellet alpinsenter som kunne opplyse at det ikke var skiføre lenger. Vi lurte da på om det var mulig å padle elva Ljøra nedover mot svenskegrensa. Det ville nok være mulig, men vannet ville være veldig kaldt så tidlig i sesongen.

Vi avtalte med Fulufjellet alpinsenter som også viste seg å være turistinformasjonen om bistand med transport slik at vi kunne parkere bilen vår der vi skulle avslutte padleturen, rett ved svenskegrensen. Vi startet ca en kilometer nedenfor brua over mot Bjørneby. De lokale sa at utsetting ved brua var det øverste punktet det er greit å starte fra, i alle fall hvis man vil unngå bæringer. Det er ganske steinete mellom brua og der vi satte ut, så for å være sikker på å unngå å måtte ut å vasse i elva i det iskalde vannet valgte vi å sette ut litt lengre nede.

Det var greit driv i elva, slik at man ikke trengte padle mye for å flytte seg. Elva gikk nedover Ljørdalen, og noen steder er veien like ved, men den er lite trafikkert så trafikkstøyen var ubetydelig. Det var også en god del gammel bebyggelse langs elven på begge sider. Heldigvis var det ikke veldig mange nye hytter. De som var der, var bygget i gammel stil. Solveig syntes at deler av strekket nedover minte om nybyggerland i det ville vesten, der disse gamle husene kom til syne i små skog glenner. Første delen av turen var det litt lette stryk, hvor en var nødt til å lese elva og padle. Etter hvert roet elven seg ned og minnet mye om Overfloden, elven der Professor Drøvel sist ble sett.

Vannet var kaldt, men ikke noe stort problem da vi hadde isolasjonsmatter i packraftene. Vi padlet derfor ca halve strekningen til grensen, før vi gikk i land på Langhalvorsvadet, en fast tilrettelagt rasteplass med utedo. Det sto skilt nede ved elven så det var lett å finne. Teltet kom opp og vi gikk til ro etter en bedre middag. Turen er ikke lenger enn at den fint kan gjøres på en dag om du vil bruke dagen på padling. Vi valgte å overnatte langs elven. For oss er det en del av sjarmen med å være i naturen. Ett annet alternativ overnattingsted langs elva er den åpne Ljørkoia ved Kalvskinnet som Statsskog eier som ligger litt nedenfor Langhalvorsvadet. Vi spiste frokost der for noen måneder siden da vi var på kjøretur nordover.

Dagen etter fortsatte vi ned til grensen. Elven var litt mer livat her, omtrent som starten forrige dagen. Vi gikk i land på venstre side rett før broen etter å ha padlet nesten 3 mil tilsammen på turen. Det var en kant opp på begge sider men venstre side virket best. Bilen sto bare 100 meter lenger ned rett til høyre, på svenskesiden av broen, så da fikk vi prøvd å gå med packraften på sekken og. Bare kos. En trivelig elv både for nybegynnere, familier og de mer erfarne padlerne. Det er for øvrig også gode fiskemuligheter i elven for den som liker det. Det var et rikt fugleliv nedover elven og mange spor etter bever. Vi så også et rådyr som sto ved elvekanten og lurte på hva det var som fløt nedover i disse rare plastlekene. Slik sett er det å padle spesielt. Klarer man å holde kjeft, er sjansen for at en glir rett inn i en naturopplevelse der en kommer tett innpå ville dyr og fugler stor.

Så hva venter du på! Løp og kjøp deg en packraft, hvis du ikke allerede har en da. Har du ikke packraft så går det ann å leie kano i Ljørdalen. Da ordner de også med transport av kano tilbake til utgangspunktet etter turen.

Ett annet tips til overnatting hvis man er i området er den koselige åpne statsskogkoia Fessburet som vi overnattet i før vi skulle starte padlinga.

For kart og mer info om padleturen vår: Packrafting på Ljøra