Komagdalen – Varangerhalvøya nasjonalpark

Det er mange innfallsporter til Varangerhalvøya nasjonalpark. Vi valgte å kjøre til Komagvær der det gikk en 7,5 km lang dårlig  grusvei innover i terrenget. Det var blitt mørkt så vi så ikke så mye annet enn veien i billyset. Men lyset fanget både rev, hare og ei ugle på vei innover. Området ligger så langt øst at det egentlig tilhører en annen tidssone. Derfor blir det mørkt tidlig og lyst enda tidligere.

Solveig som hadde bursdag dagen etter ønsket seg en kommunetopp i bursdagspresang. Grythaugen, høyest i Vardø, lå inne i nasjonalparken, en tur på nesten tre mil. Hun hadde vært der vinterstid tidligere, men da hadde ikke været vært særlig bra, og det var null utsikt fra toppen. Nå var det lovt strålende sol fra skyfri himmel. Vi sto opp klokken fem om morgenen slik at vi skulle slippe å gå tilbake i mørket. Da var det alt lyst ute. Halve turen innover gikk langs et godt brukt firehjulingsspor. Her var det laget til med infoplakater som beskrev fuglelivet i området. Terrenget innover var lettgått.

Vi forlot firhjulingssporene ved Porthytta, Komagvær Jeger og fisk sin oppsynshytte. Her er også en åpen liten hytte, Portgammen med to soveplasser. Den overnattet Solveig i forrige gang hun var på tur til Grythaugen. Det er flere åpne hytter i nasjonalparken, linjehyttene, som ble satt opp før og etter 2. verdenskrig i forbindelse med kraftlinja som gikk tvers over halvøya. Etter hytta må man finne veien videre til toppen på egenhånd. Vi fulgte diverse dyretråkk og fant ei grei rute uten for mye steinur. Grythaugen er en steinhaug på 492 moh. Det er ikke akkurat et høyt fjell, men utsikten utover Varangerhalvøya var upåklagelig. På turen så vi masse fugler, reinsdyr, hare og ja, disse ulldyra som sier bææ, før jul, og som bidrar til at pågangen til helsestudioene etter jul er stor.

Turen inn og ut tok ca. ni timer med godt med pauser. Været var som lovet; strålende. Denne delen av Finnmarksvidda er preget av lange elvedaler. Det var heldigvis mindre myr enn på andre deler av vidda, men selve toppen var en stor steinrøys. Her er kart og gps spor samt flere detaljer om toppturen for de som er interessert.

Ca. 200 meter før parkeringsplassen hadde de laget en slik moderne gapahuk hvor folk kunne raste eller slik vi bestemte oss for – overnatte. Men først var det bursdagsmiddag med tilhørende forfriskninger. Da klokken nærmet seg syv, begynte det å mørkne, og var det tid for å rusle å legge seg i gapahuken. Vi sovnet under stjernehimmelen og våknet til ruskevær.

Nyttig link

Klikk på bildet for link til brosjyre med kart over de åpne linjehyttene, se side 11: