Trivelige trøndelag

Det begynte å bli kaldere og yr lovte snø i nord, så det var på tide å komme seg sørover. Ikke minst fordi bilen var skodd med sommerdekk og vinterdekkene lå i Bergen. Vi kjørte via Finland og Sverige og opplevde turens største temperaturendring her. Nord i Finland var det minusgrader og snø om natten, i Bottenviken senere på dagen var det 20 grader pluss, men temperaturen falt fort når vi nærmet oss Norge igjen.

Det var meldt fint vær i Trøndelag og Solveig har ei venninne, Lena, som tilbød oss husly i hytta si i Lierne. Dette er for øvrig samme venninne vi gikk deler av Norge på langs med tidligere i høst. Det var en fin kjøretur i for oss ukjent terreng for å komme til Lierne fra Nordland. Det var smale fjellveier, store innsjøer og en kjapp tur innom Sverige. I Lierne ligger Lierne nasjonalpark,  ett lavfjellsområde nord i Trøndelag; ved svenskegrensen. I nasjonalparken ligger Hestkjølen, kommunetoppen i Lierne. Dette var en av to kommunetopper i Trøndelag som Solveig ikke hadde vært på tidligere. Da det pøsregnet hele natten, fryktet vi at det kunne bli en fuktig tur. Trøndelag er viden kjent for sine våte myrer som det er mye av i Lierne nasjonalpark også, og vi så for oss å måtte vasse i blautmyr i timesvis. I tillegg måtte vi krysse Storåa som vi hadde hørt rykter om at kunne være vanskelig å krysse.

Vi kjørte til Estilsetra og parkerte der. På veien passerte vi statuen av Liernes store sønn, tidligere langrennsløper Frode Estil som er oppvokst her, men Lena var usikker på om han fremdeles holdt hus i Lierne. Da vi begynte å gå skinte sola fra nesten blå himmel, Lena gikk faktisk i shorts og Solveig måtte ta av seg stillongsen. Myrene var greie å gå, og frykten for Storåa var overdrevet. Det var ingen problem å steingå denne. Vi så Hestkjølen i det fjerne mesteparten av turen, der den lå med nesa i sky. YR fikk for en gangs skyld rett og tåka forsvant fra toppen når YR sa den skulle forsvinne, så alt var bare fryd og gammen. Noe dyreliv var det også å se på veien, rype, rein og røyskattens lillebror snømus, som Bjørn fikk stiftet bekjentskap med. Vi nøt den siste rest av sommer i Trøndelag, neste dag pøste regnet ned igjen og vi reiste videre til Sverige.  

De som ønsker å se på gps spor og få mer informasjon om turen kan se her