Kanariøyene, mye bedre enn sitt rykte

Fra slutten av 70 -og fremover til 90 tallet var dette et yndet feriemål for frosne norboere. Utover 90 tallet mistet det liksom eksklusiviteten som reisemål for andre enn småbarnsfamilier, vinterleie pensjonister og de som bare ønsket å bøtte billig alkohol eller steike bort litt av den økte BMIen under tropesolen.

Det ble både billig og enkelt å komme seg til kanariøyene for alle og enhver. Det hjalp selvsagt med en kronekurs som hevdet seg bra i forhold til annen valuta. Kanariøyene fikk med årene et Harrystempel. 

Turiststrømmen avtok i alle fall på de største øyene, slik at flere påbegynte hotellprosjekter ble terminert eller aldri fullført. Dette kan man se restene av fremdeles rundt på øyene.

Slik holdt det seg helt til det globale tidskillet akutt gjorde sin ankomst etter at Bin Laden hadde latt noen av tilhengerne sine fly passasjerfly inn i World trade center og Pentagon. Over natten var det blitt utrygt å være hvit og kristen i mange av de landene som hadde overtatt som turistmål for de solhungrige og eventyrlystne.

Plutselig var kanariøyene på kartet igjen. De ble ansett som veldig trygge. Noe de også er. Vi snakket med en svenske som hadde flyttet ned med familie sin, grunnet den økte volden, spesielt den gjengrelaterte fra hjembyen hans, som for øvrig ikke var Malmø.  

Det som er like viktig for de som liker turgåing eller «hiking» som aktiviteten heter på engelsk, er fraværet av farlige og giftige dyr, kryp og insekter. Med unntak av noen vekster du bør være forsiktig å kladde for mye på, i hvertfall ikke sleike deg på fingrene etterpå, er det ikke noe å være redd for. Hjemme i Norge har vi jo både ulv, bjørn og store elger som alle kan utgjøre en trussel hvis man er riktig så uheldig og kommer brått på dem i en ugunstig situasjon. Og hoggormen må vi jo ikke glemme da, og bier og veps som man kan dø av hvis man er allergisk. Og den kanskje skumleste av dem alle; flotten, som på ingen måte er en flott fyr, men en blodsugene fysakk som kan sette selv den tøffeste villmarking ut av spill. Nei, takke meg til kanariøyene da.

Klimaet på øyene er tilnærmet likt. De er gjennomgående mest værstabile og nedbørsfattige i sør, men mest frodige med den fineste naturen i nord. I hovedsak finner man skandinavene sør på de største øyene, der det fra naturens side er kjedeligst eller styggest natur. Andre nasjonaliteter og da spesielt tyskere finner man på de mindre øyene og nord på Grand Canaria og Tenerife.

Vi reiste rundt mellom øyene i seks uker og bodde i lengre og kortere perioder på alt fra fine hoteller til ungdomsherberger. Vi leide også en bobil en uke, og fartet med denne rundt hele Tenerife. Det er veldig tilrettelagt for slikt på øyene. Du kan omtrent parkere og overnatte hvor du vil. Alt tydet også på at spanjolene la opp til bedre infrastruktur rundt campere. Og ikke minst, det var gratis og overnatte på disse tilrettelagte campingplassene.

Imidlertid er det merkbart at kronen er såpass svak i forhold til Euro nå. Prisene har også jevnt over steget en god del etter koronapandemien. Å, spise ute hver dag blir fort kostbart for de som vil tilbringe lengre tid på øyene. Det er derfor greit å sørge for at overnattingstedet har noe kjøkkenfasiliteter.