Dividalen – ett hyggelig gjennsyn

Dividalen er et kjent turområde, spesielt for de som bor i Troms. Jeg hadde noen vage minner fra området i fra slutten av den kalde krigen. Da fartet vi rundt i fjellene i området og leitet etter noen ved navn Fi (fienden for de som ikke kan militærsjangong).

Det var derfor artig å kjøre innover mot dalen og stadig dra kjensel på bygninger og natur. Planen var å tilbringe noen dager i nasjonalparken så lenge det var brukbart vær. Vi bestemte oss for å legge igjen telt og teltutstyr, for å satse på overnatting i noen av de tallrike hyttene til Statskog og turistforeningen som lå i området.

Vi kom inn til parkeringsplassen ved Frihetsli om ettermiddagen. Første etappe ble å følge veien innover til nasjonalparken, for så å trekke ned mot den islagte elven og følge denne frem til Ole Nergård bua. En liten ødebu med to sengebrisker og en ovn i et hjørne. Der var det riktig så koselig. På grunn av størrelsen ble det fort godt og varmt i hytten.

Dagen etter fortsatte turen til Vuomahytta der vi fikk føle på snøføyken som vi fikk rett i fleisen de siste par kilometrene. Vuomahytta ligger rett ved ett kjent fiskevann, så her var vi midt i isfiskernes rike. Men de vi snakket med hadde ikke hatt fiskelykken med seg. Neste dag var det supert vær og vi fortsatte til Dividalshytta. Vi fikk med oss en reinflytting av svenske rein som skulle på sommerbeite i Norge. Dividalshytta ligger veldig fint til med utrolig flott utsikt, men de siste par kilometrene opp til hytta ble en god treningsøkt med gjennomslagsføre i skogsterreng med pulk. Siste par nettene koste vi oss i Statsskogkoier der vi fordrev tiden med litt vedhogst og lesing.

Vi så masse ryper og spor etter hare, rev, jerv og gaupe på turen mellom de forskjellige hyttene vi overnattet på. Føret var bra så lenge man holdt seg til scooterspor eller tidligere skispor. Utenfor ble det fort gjennomslagsføre, noe som er betydelig mer krevende. Som vanlig forlot vi området med det fine været. Siste natta gikk det fra mange minus til 13 plussgrader. Vi var knapt kommet ut av dalen før regnet høljet ned.  

For mer detaljer om turen, kart og gps spor se Øvre Dividalen nasjonalpark