Jomfruland fuglestasjon og nasjonalpark

Etter en jakttur på vestlandet linket jeg opp igjen med Solveig i Seljord i Telemark. Hun hadde brukt tiden på å gå på de siste kommunetoppene hun hadde igjen i Telemark.  

Da værutsiktene nordover mot Femunden som var neste mål var våte, tenkte vi at vi kunne ta for oss en nasjonalpark som lå noe nærmere, nemlig Jomfruland nasjonalpark som ligger utenfor Kragerø. Dette er et unikt område og en nasjonalpark hvor størsteparten av det vernede området ligger under vann. Da vi ikke hadde tilgang på dykkerutstyr hadde vi ikke mulighet til å ta det unike maritime miljøet nærmere i øyesyn, men det er mer enn nok å se på over vann også.

Solveig sendte en melding til Ola, som responderte umiddelbart og inviterte oss ut til Jomfruland. Ola Nordsteien var tidligere Jan Mayen kollega av Solveig. Han jobbet på fuglestasjonen på øya, der hans oppgave var å holde øye med fuglelivet og fugletrekkene som går over området. Han var en av de få i landet som faktisk fikk jobbe med sin store lidenskap: Fugler.

Ola hentet oss på kaien ved Valle. Etter en ca 10 minutter lang båttur i mørket var vi fremme ved Øitangen i nordenden av øya. Der ligger fuglestasjonen side om side med DNT sine fire utleieenheter som det går an å leie seg inn på. For de som ikke har egen båttransport kommer man seg enkelt til Jomfruland med ferge fra Kragerø. Taxibåt er også en mulighet.

De fire dagene vi var på øyen fikk vi se og oppleve en rekke med store fugletrekk med tusenvis av fugler. Det var imponerende hvordan Ola klarte å se/høre hvilke forskjellige fugler som kom i en flokk. Trekkene gikk stort sett oppover mot Oslofjorden der de krysset lengre nord for så å fortsette sydover på andre siden. Vi var også på en spennende tur i mørket, for å se etter vadefugler. Det er ett fugletårn ved stasjonen som vi også var oppe i. Ved fugletårnet er det satt opp ett skjul der en kunne se på informasjonsvideoer fra nasjonalparken.

Foruten fuglene var det en rådyrstamme på øya. De var rundt oss omtrent hele tiden og sto også og gresset rett utenfor fuglestasjonen. Ellers er det noen av landets best bevarte eike- og hasselskoger på øya. Disse kjempe gamle trærne var i forskjellig fase i sitt liv og død vertskap for utallige småkryp og vekster.

Øya var ikke større enn at vi gikk fra sydspissen til nordspissen på noen timer. Det er fremdeles gårdsdrift på øya, og det er mange gamle fritidseiendommer både innenfor og utenfor det vernede området.

Selv om at det både regnet og blåste en del mens vi var på øya, fikk vi et godt inntrykk av den. Høsten er en spesiell tid, en fin tid for mange. Man merker liksom at naturen gjør seg klar til å møte vinteren med dens utfordringer.

Men etter fire dager takket vi Ola for et lærerikt og trivelig opphold på Jomfruland. Det er jammen bra at det finnes slike mennesker som på vegne av alle oss andre, bruker så mye tid og energi på å holde oversikt over den ofte bekymringsfulle utviklingen i fugleverden. Det står stor respekt av det. 

I hekkesesongen er det ferdselsforbud i deler av nasjonalparken. Videoen viser hvorfor det er så viktig å overholde ferdselsforbudet