Gutulia – Norges minste nasjonalpark

På vei nordover tok vi en avstikker til Norges minste nasjonalpark, Gutulia. Den er bare på 23 kvadratkilometre … ca 150 ganger mindre enn den største som er Hardangervidda. Det var lovet fint vær i Østerdalen så vi kjørte inn til parkeringen ved nasjonalparksenteret rett ved Gutulisjøen, litt øst for Femunden. Det var ikke det mest prangende senteret, men bestod av ei åpen bu med informasjon på engelsk og norsk. Veien inn til nasjonalparken er heller ikke storslagen, siste kilometerne er en smal grusvei. På andre siden av Gutulisjøen startet nasjonalparken. Det var godt tilrettelagt for camping ved parkeringen så vi slo opp teltet der, da det var blitt sent. Det hadde også begynt å blåse såpass kraftig at det ville bli anstrengende om ikke risikofylt og krysse vannet med packraft.

Dagen etter løyet vinden litt. Vi hadde lest på informasjonstavlene at det var laget natursti på veien inn i nasjonalparken og rundt setrene som lå rett innenfor nasjonalparkgrensen. Vi valgte derfor å gå de tre kilometrene langs vannet til nasjonalparkgrensen. Solveig måtte selvfølgelig opp på det høyeste punktet som ligger ca midt i parken.

Det var lettgått terreng og brukbare stier, så turen opp til toppen gikk greit. Det gjorde også nedturen til setrene. Der gikk vi naturstien som var laget til. Den var veldig informativ om alt fra dyr, innsekter og planter til menneskets historie i området. Det hadde blant annet vært seterdrift helt til 1949, og den sørligste samiske tamreinstammen beiter i Gutulia. Vi møtte på noen eksemplarer av sistnevnte langs veien inn mot nasjonalparken.

Gutulia nasjonalpark lå såpass langt unna gruvene ved Røros at trærne her overlevde gruvetiden da mesteparten av skogen i nærheten av Røros ble hogd ned. Her kan en derfor oppleve hvordan Skandinavias skoger så ut før skogbruket gjorde sitt inntog. Nasjonalparken er preget av urskog, store gran og furutrær fulle av hengende lav og døde trær dekket av mose og lav. I tillegg er det en godt ivaretatt setervoll der det er servering om sommeren og Ostebua er åpen for rast året rundt. Den er svært tilgjengelig for småbarnsfamilier. Her kan man ta med barna på en spennende og morsom reise, hvor de lærer om naturen og hvordan best ta vare på den. Det er ikke lenger enn at det kan være en dagstur, slik at en ikke trenger rare friluftsutstyret for å få en fin opplevelse i denne nasjonalparken.

Loading

One Comment