På ski i Finnmarksløpets trase

Bjørn skulle være handler for Roger Dahl på Finnmarksløpet, så han reiste opp til Alta mens jeg tok følge med Lena fra Tromsø via Karesuando til Kautokeino. Vi hadde bestilt overnatting i Kuttainen Lodge som ligger på svensk side litt sørøst for Karesuando. Kuttainen lodge lå på feil side av elva som danner grensa mellom Sverige og Finland, slik at vi måtte kjøre 20 minutter tilbake til Karesuando for å komme til broa over elva. Heldigvis viste det seg å være en isvei på elva så vi slapp tilbaketuren. Den ca. ett kilometer lange isveien var heldigvis godt merket, for det var åpne råker å se flere steder på elva.

Da vi kom til Kautokeino var Finnmarksløpet godt i gang. Vi så flere spann som kjørte forbi mens vi gjorde oss klare til å gå. Planen var å følge traseen til Finnmarksløpet fra Kautokeino til Karasjok, da vi tenkte at det ville være gode spor der. Vi kom oss ned på Kautokeinoelva til løypetrasseen som er skuterløype til vanlig. Det var fint og oversiktlig på den brede elva så vi så deltakerne i Finnmarksløpet i god tid og kom oss ut av løypa når de skulle passere. Det var bare 28 deltakere i den lengste distansen, men vi viste ikke hvor mange som allerede hadde passert før vi startet. Derfor viste vi ikke hvor mange som var igjen bak oss.

Seks spann passerte oss problemfritt, og ett par av dem stoppet opp og slo av en liten prat. Vi viste at Jens Kvernmo lå sist. Dessverre dukket han opp på ett litt ubelelig tidspunkt…. Vi hadde så vidt begynt å se etter sted å sette opp telt da løypa gikk bort fra elva og inn på land. En bratt liten bakke skulle forseres, men med tung pulk og bakglatte ski. Lena begynte å gli bakover og inn i meg slik at vi begge gikk over ende. Da kom selvfølgelig Jens. Han måtte stoppe da sporet var full av ski, pulker, armer og bein. Han tok det heldigvis med godt humør og slo av en liten prat. Like etter fant vi ett fint sted å sette opp telt og koste oss med pølser på bål laget av plankerester vi plukket opp i sporet i løpet av dagen.

Vi våknet av at deltakerne i 600 km løypa begynte å passere teltet på vei mot Kautokeino. Der var det nesten 70 deltakere. Det var en fin dag med sol og varme, noe som passet oss bra. Men for hundekjørene og spesielt hundene ble det for varmt. Vi hørte også rykter om at det var mye overvann på elva lengre fremme på grunn av varmen. Vi slo av en prat med flere av kjørene som hadde pause ved sporet. Veldig hyggelige folk. Det eneste aberet var at etter de hadde snudd i Kautokeino kom de tilbake samme vei som vi gikk, så da måtte vi hele tiden gå å se bak for å se om det kom noen hundespann, så vi kunne komme oss ut av løypa i tide.

Det var bare de to første dagene vi var heldige å få selskap av hunder og hundekjørere. De neste dagene var ikke så mange andre å se. Det var noe skutertrafikk, både miltært og sivilt, men mye mindre enn fryktet. Noen av skuterførerne stoppet også og slo av en prat. Etter to netter i telt unnet vi oss middag og overnatting på Suossjavri fjellstue. Det ble overnatting i telt her også, men det var telt med ståhøyde, ovn og feltsenger. I tillegg kunne vi sitte inne i ei varm stue helt til vi skulle legge oss, luksus. Vertskapet her var veldig hyggelig og i tillegg til å drive fjellstua, dreiv de begravelsesbyrå og kjørte skoleunger.

Vi unnet oss en overnatting på Jergul fjellstue natta etter, der vi fikk ei hytte med dusj og badstu. Fra Jergul var det ca fire mil til Karasjok. Mesteparten av løypa gikk på elva eller ved elvebredden. Det var råker flere steder, men løypa var godt merket og gikk over land de stykkene der elva var ikke var farbar. Vi endte med å gå 37 km denne dagen før vi satte opp telt. Siste dagen var det da bare tre kilometer igjen Karasjok så vi hadde god til til bussen vi skulle ta tilbake til Kautokeino.

Turen fra Kautokeino til Karasjok er på rett over 14 mil, men det var godt føre og lettgått terreng så det var ingen problem å gå distansen på fem dager. Sjette dagen var det bare sjarmøretappen igjen til Karasjok. Det går to busser per dag tilbake til Kautokeino fra Karasjok, så det er mulig å komme tilbake til utgangspunktet med kollektivtransport. Bare vær oppmerksom på at ettermiddagsbussen må forhåndsbestilles via Snelandia senest kvelden før man skal reise. Å gå turen når Finnmarksløpet går kan anbefales, da får man underholdning på vegen og man er sikret at løypa er godt merket så man går trygt på elveisen.

GPS-track og mer informasjon om turen