Kjempen Nordre Saulo i Saltdal kommune

Det var meldt strålende vær i helga, og vi hadde kommet tilbake til Sulitjelma med buss relativt tidlig på fredagen. Norge på langs etappen Sulis – Hellmobotn var tilbakelagt etter åtte dager i til dels svært krevende terreng, så vi var trøtte og slitne. Men siden det var en ubesteget kommunetopp i nærheten som også er det høyeste fjellet på grensen mellom Norge og Sverige, var det bare å gjøre seg klar til ny tur. Nordre Saulo er ett veldig iøynefallende fjell som ruver godt i terrenget, 1768 moh. Det ligger i Junkerdal nasjonalpark. Vi hadde tenkt å ta denne toppen da vi var på packrafttur i Junkerdal nasjonalpark i 2021, men da ble det dårlig vær så vi avsluttet padleturen før vi kom så langt.

Vi provianterte på lokalbutikken i Sulitjelma for turen, pakket om sekkene til packraft tur og la ivei fra Risvann ikke lange kjøreturen fra butikken. Vi fulgte en fulgte en god sti i lettgått terreng skiltet mot Dorrohytta. Vi tok det rolig og koste oss i finværet. Fremme ved Litl-Dorrovatnet satte vi opp telt og tok kvelden tidlig.

Neste dag våknet vi til sol fra blå himmel og vindstille. Vi blåste opp båtene og gjorde oss klare til tur. Vannet var blikkstille, så det var veldig fint å padle, først over Litl-Dorro, så dro vi båtene ett lite stykke over land for å komme ut i Stor-Dorro. Som navnet sier er det ett stort vann, så padlinga tok sin tid, men vi koste oss og tok det rolig. Gikk i land ved elva ned fra Alep vannet etter ca 4,5 km padling.

Planen var at jeg skulle gå til topps, mens Bjørn skulle prøve fiskelykken. Jeg la packraften trygt på land og begynt oppstigningen mot Nordre Saulo. Den ser ubestigelig ut på avstand, så jeg var litt spent på hvordan det skulle gå.

Først gikk det bratt opp fra vannet der det gjaldt å finne en rute uten for mye vierkratt og unngå noen småskrenter. Så var det en relativt flat fin bakke å følge som etter hvert ble brattere. Noen småskrenter/berg og stedvis steinur, men fant en grei vei opp til ca. 1100 moh. Her ble det brattere, syntes jeg så noen varder her og der, men ingen sammenhengende merking. Det var egentlig bare å gå der det til enhver tid så enklest ut.

Etter hvert kom jeg til renna som er beskrevet i andre turrapporter. Da dukket det opp flere folk, blant annet en hyggelig familie fra Fauske som hadde hytte ved Litl-Dorro og som hadde kommet med båt over vannet før vi startet padlingen. Det ble også flere varder, så det var bare å følge vardene oppover. Litt småklyving som var helt uproblematisk. Det er nok greiest å gjøre denne turen i tørt og fint vær slik sett. Vardene går opp til den høyeste toppen som ligger på grensen til Sverige, og her var det folksomt, en hel gjeng som hadde kommet opp isbreen.

Jeg gikk ned igjen stort sett samme vei, og fant packraften og padlet tilbake over Stor-Dorro der Bjørn ventet. Det var fremdeles blikk stille vann. Familien fra Fauske kom etter med sin båt og tok meg igjen akkurat da jeg var nesten i enden av vannet. Bærte over til Litl-Dorro, og da kom det en liten solgangsbris så ble litt motvind, og litt bølger som jeg var glad ikke kom mens jeg var på Stor-Dorro.

Bjørn hadde ikke fått noe fisk, så ble alternativ middag og avslapning i teltet. Neste morgen tok vi det veldig rolig. Var mer vind, og antydning til skyer på toppen av Nordre Saulo. Pakket etter hvert sammen og tuslet ned igjen til bilen. Flott tur til majestetisk topp, og med fint vær er packraft ett godt hjelpemiddel på denne turen.

GPS track fra turen og mer informasjon finnes her

Mer informasjon om Junkerdal nasjonalpark